Kraftverk i vinden

Skatt fra vannkraft utgjør en vesentlig andel av inntektene for et hundretalls kommuner i Norge. Slik har det vært, men er dette riktig fordelingspolitikk? Les hva KMPG har uttalt seg om dette temaet.

Sakens kjerne omhandler grunnrente og særregler for beskatning av kraftverk. Kort fortalt omhandler grunnrente begrensede, gjerne stedfestede, ressurser som gir ekstraordinær avkastning. Grunnrentebeskatning er en metode for å sikre at deler av verdiene kommer tilbake til fellesskapet. Det bør også nevnes at kraftverk med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 10 MVA er unntatt grunnrentebeskatning. KPMG har skrevet en artikkel som forklarer mer om beskatning av kraftverk her.

Hvorfor er dette viktig?  

Det er viktig fordi mangelfulle insentiver setter føringer for hvor investeringene i kraftbransjen plasseres de kommende årene, være det vind eller vann. En stor del av vannkraftverkene ble bygget ut i perioden 1950-1990 og det er behov for betydelige reinvesteringer, da forventet levetid på særskilte driftsmidler for vannkraftverk er på 40-70 år. Skatt fra vannkraft utgjør også en vesentlig andel av inntektene for et hundretalls kommuner i Norge. 

Se tabellen under for oversikt over dagens skatte- og inntektsordning for vannkraftverk. 

I lys av dette oppnevnte regjeringen et ekspertutvalg 22. juni 2018 som fikk i oppdrag å gjøre en helhetlig vurdering av kraftverksbeskatningen. Utvalgets hovedoppgave var å vurdere om dagens vannkraftbeskatning hindrer samfunnsøkonomiske lønnsomme tiltak i vannkraftsektoren. Et annet mål var at de administrative byrdene for skatteyter og det offentlige holdes så lave som mulig. Utvalget ble også oppfordret til å se på mulige forenklinger i regelverket. 

30. september 2019 ble rapporten fra det ovennevnte ekspertutvalget overlevert til regjeringen, som var representert av finansminister Siv Jensen. 

Oppsummering av utvalgets anbefalinger: 

  • Konsesjonskraft – Bør avvikles 

  • Konsesjonsavgift – Bør avvikles 

  • Eiendomsskatt – Bør normaliseres 

  • Grunnrenteskatt – Øke sats fra 37 til 39 % 

  • Naturressursskatt – Øke sats fra 1,3 til 4,6 øre per kWh 

  • Reduserer nedre grense for grunnrenteskatt fra 10 MVA til 1.5 MVA  

  • Det tilrådes også at man bør vurdere grunnrenteskatt og naturressursskatt på vindkraft 

Rapporten i sin helhet kan lastes ned her

Dette har allerede skapt diskusjoner i media, da det som nevnt er mange små og store kommuner og fylker som vil bli påvirket av dette forslaget. Det er dermed mye usikkerhet knyttet til hva slags lovendringer denne rapporten faktisk vil føre til, men en ting er sikkert – vi vil garantert se flere endringer i reguleringen av energibransjen og andre næringer i årene som kommer.  

Hvordan RAV kan hjelpe 

I RAV har vi verktøy og modeller for denne type beskatning som enkelt kan tilpasses kundes behov. Ved å ta i bruk et system som automatiserer tidkrevende og manuelle prosesser kan man dermed frigjøre mer tid til verdiskapende aktiviteter. Vår løsning kan eksempelvis integrere regnskapstall med produksjonsdata og anleggsmidler for beregning av blant annet: 

1-kraftverk-i-vinden.png
  • Skattemessig verdi og avskrivninger 

  • Konsumprisjustert nåverdi av utskiftningskost 

  • Naturressursskatt 

  • Grunnrenteskatt 

  • Utsatt skatt/skattefordel 

  • Fordeling av skatt til kommuner per kraftverk 

Disse beregningene tar selvfølgelig høyde for endringer i både skattesatser og andre forutsetninger.  

Ta kontakt for en uforpliktende prat!

 
 
stene_christoffer_DSC3960_cropped_720px.jpg

OM FORFATTEREN

Christoffer Stene
Konsulent

 

RELATERTE ARTIKLER